Hijab til besvær – alenemoren som reiste til Bryne for pris på hårfarging | Kristin B. Bruun

Malik Bayan bruker hijab for å minne seg selv på at og hvilken tro hun har | Ill. Kristin B. Bruun

Malik Bayan bruker hijab for å minne seg selv på at og hvilken tro hun har | Illustrasjon Kristin B. Bruun

«Forstå meg rett, men i løpet av en vanlig dag rekker jeg ikke tenke så mye på religion. Derfor bruker jeg hijab. Den fungerer som en påminnelse i hverdagen på hvem jeg er. Et symbol på at jeg er en troende, praktiserende muslim»
Malik Bayan 08.09.2016 (VG)

Malik Bayan, tidligere Charlotte Antonsen, konverterte som 19-åring i 2011 da hun sto midt i en livskrise. Alt virket meningsløst, siterer VG henne. Noen muslimske venner fortalte henne om sin tro, hun ble nysgjerrig og «frelst». Nå er hun blitt et ikon:

«I denne saken representerer jeg så mye mer enn bare meg selv»

VG spør Bayan:

– Du har blitt en slags aktivist. Vil du fortsette å med det, tror du?

– Jeg har aldri tenkt over det før, men jeg syntes det hadde vært morsomt å ha en finger med i spillet fremover.

Spørsmålet blir om Malik Bayan husker hva hun spiller, og om hun forstår spillet. Så langt fremstår hun som mer forvirret enn saken tilsier at er forsvarlig.

Antirasistisk senter lever av at vi har rasisme i Norge. Religionsforfølgelse skal også være å anse som rasisme i dag. Om det er en religion som har tilhengere med primært annen hudfarge enn majoriteten, da. Og at den ikke er kristen. Merkelig nok er Antirasistisk senter uinteressert i all annen diskriminering, hets, hatprat og personforfølgelse enn den som rammer muslimer.

«Antirasistisk senter anbefaler kvinnene som opplevde utestengingen å anmelde hendelsen. Om de ikke skulle gjøre det, forteller Berglund Steen at antirasistisk senter selv vil anmelde hendelsen. 

– Dette er et klart brudd på straffeloven. Vi vil vurdere å anmelde dette om ikke de to kvinnene som opplevde hendelsen gjør det. Det kan ikke bli stående at man kan behandle folk på dette måten, sier han.»

Jeg er dypt uenig i frisør Merete Hodnes uttrykte meninger, men av dem jeg har sett gjengitt, er de ikke verre enn «motpartens», og de er fullt lovlige.
Saken burde etter min mening aldri vært inne for retten. Antirasistisk senter burde finne mer alvorlige saker som personforfølgelse, mobbing og hatprat – fra egne sympatisører. Om de har et genuint ønske om å bedre samfunnet, og ikke bare er ute etter mer av det de lever av.

Forøvrig kan Linda Noor og Malik Bayani sees her i debatten i Underhuset.

Min kommentar til omtale av saken fra Antirasistisk senter

Kommentaren ligger her

Her er saken som presentert i dom:

“Grunnlag:
Søndag 4. oktober 2015 ca kl. 14.00 i Meierigata 9 i Time, da Malika Bayan kom inn i hennes frisørsalong Comback og spurte hva det kostet å farge håret, sa hun til Malika Bayan at hun måtte komme seg ut, at hun måtte finne seg en annen plass fordi hun ikke tok på sånne som henne, eller lignende. Malika Bayan hadde på seg en hijab.”
http://bit.ly/2c8S1iV

Når man ser på dette uten anti-rasistiske briller, og i lys av den forfølgelse frisøren har vært gjenstand for fra Bayans miljø med eggkasting på salongen, en varslet ulovlig demonstrasjon som gjorde at hun valgte å holde stengt den lørdagen, og at INGEN med normalt vett og gangsyn er uvitende eller i tvil om frisørens syn på det hun kaller muhammedanisme (som antakelig er det vi andre kaller islamisme), så er det liten tvil om at denne dommen er noe mangelfull. Eksempelvis ser jeg ikke nevnt forfølgelsen av frisøren for hennes usmakelige meningers skyld.

Hensikten med ytringsfrihet er nettopp at vi skal ha frihet til å ytre oss. I denne dommen er en episode tatt ut av sin sammenheng, og SÅ har domstolen valgt å hente inn uttalelser fra ANDRE sammenhenger uten å ta med konflikten og forfølgelsen, for å bevise sin – etter min oppfatning – uriktige konklusjon.

Jeg ser det som er beskrevet i “grunnlaget” for dommen som ytringer i en konflikt. Man reagerer ikke slik om man ikke har en historikk.

Usmakelige, lovlige ytringer

Vi kan mene hva vi vil om frisørens ytringer, men ingen skal dømmes for sine ytringer så lenge de er lovlige. Hun er ikke en gang anmeldt for dem, så å legge dem til grunn i denne konkrete saken, er feil.

Det er også andre faktorer som tilsier at Bayan
1) provoserte
og
2) bærer hijab med den nyfrelste, men kanskje ikke fullt så kunnskapsrike konvertittens engasjement

1) Bayan kan IKKE ha unngått å få med se frisørens holdninger. Så vidt jeg vet, har dette stuntet også vært forsøkt gjennomført før, “men” da skal det ha vært en provokasjon. Fra samme miljø som den angivelig uvitende Bayan ferdes i.

På et lite fillested som Jæren kan jeg love deg at alle vet hvem alle er, og særlig når en lokal person står frem og holder tale på vegne av Pegida og Sian. Du skal være mer enn rimelig blåst for ikke å få det med deg. Denne frisøren har til og med latt seg intervjue av VG om sine usmakelige meninger, innhyllet i det norske flagg.

Bayan må, om det ikke kan dokumenteres at hun er tilbakestående, ha visst hvem hun hadde med å gjøre.

Dette er ikke belyst i dommen.

2) Bayan påstår hun bærer hijab av religiøse årsaker. Hun skal ha sagt at hun ikke ønsker å ta den av foran menn, men i forbindelse med rettssaken var ikke det så farlig lenger: hun kunne godt ta den av foran menn – i en frisørsalong.
Man går til en damefrisør (et spørsmål du har belyst lovligheten av over) om man sliter med å vise frem håret sitt for menn. Det er like enkelt som at mange kvinner går til kvinnelig gynekolog, uten at noen anmelder oss for kjønnsdiskriminering av den grunn.

Hijab og sminke

Bayan påstår at hun bærer hijab av religiøse årsaker, altså for å dekke til sin kvinnelige skjønnhet så menn ikke skal forledes til å la tankene gå fra Allah til hennes kvinnelige skjønnhet.
Allikevel har denne angivelig religiøse kvinnen fremstått mer sminket enn normalbefolkningen, i den hensikt å forlede menn til å konsentrer seg om hennes kvinnelige skjønnhet, fremfor å tenke på Allah.

I dommen står det:
“Selv om hun også har muslimske venner, får bruk av hijab tiltalte til å tenke på drap og forferdelige ting som skjer i andre land, noe som skaper en redsel i henne. Tiltalte har i denne sammenheng opplyst at hun ikke har problemer med religionen islam og at hun tvert imot synes det er spennende med alle slags religioner. Hun er imot hijab av politiske årsaker, ikke av religiøse”

Damen har muslimske venner, og derfor er det ikke sannsynliggjort at hun reagerer av religiøse årsaker, og diskriminerer på grunn av religion.

Jeg reagerer på dommerens skråsikkerhet her:
“Retten er ikke i tvil om at forholdet objektivt sett rammes av straffeloven § 186, første ledd bokstav b, som setter forbud mot diskriminering som nevnt på grunn av en persons religion.”

Retten er altså ikke i tvil om at kvinnen som selv opplyser at hun har muslimske venner, bortviste Bayan på grunn av hennes religion. Her fortsetter retten, uten å ta hensyn til den offentlige debattensom har pågått i noen år om bruk av hijab, og det faktum at enkelte muslimske land også har forbudt bruk av den. Dette blir for meg pottit-og-nisseluelandet Gnore:
Vi kan ikke konkludere på denne måten i et så betent og uavklart spørsmål.
Særlig ikke når den sterkt sminkede dama ikke har noen problemer med å ta av seg hijaben foran menn.

Her fra tyrkisk hijab-debatt i 2011. Norge vil altså være flinkere til å tillate hijab og stemple kvinnelige deltakere i konflikter (som dette er) som ofre på grunn av hijab, enn de land hvor hijab må kunne forventes å være mer tillatt. Hvorfor nekter Tyrkia bruk av hijab, da? Er det fordi Tyrkia er mindre islamsk enn Norge?
http://www.aftenposten.no/verden/Hijabforbud-skaper-splid-597334b.html

“Etter rettens mening kan det ikke være tvil om at hijab er et utrykk for religion, og en del av religionsutøvelsen for de kvinner som velger å bære plagget. Det har i denne sammenheng selvsagt ingen betydning at noen muslimske kvinner av ulike grunner velger bort hijaben, og at Koranen tolkes på forskjellige måter når det gjelder spørsmålet om det er nødvendig å bruke hijab som et ledd i religionsutøvelsen.”

Å gud. Jeg sier forsøksvis ikke mer, utover at lille Gnore trekker sin provinsielle nisselue så langt ned over øynene som det er mulig å få den. Retten har IKKE belyst spørsmålet om den pågående striden mellom frisøren og de såkalte anti-rasistene som hater hennes meninger og dermed går inn for å knuse personen med alle mulige midler. Som stadige provokasjoner av denne typen som de nå lyktes med.

Jeg mener dommen er uriktig, fordi den ikke i nødvendig grad gir rom for tvilen som SKAL få komme tiltalte til gode, og utelater den bakenforliggende konflikten i sin iver etter å være politisk korrekt.

Jeg må også få si hvor inderlig jeg avskyr å kunne tas til inntekt for personer som ytrer slike meninger som Hodne gjør, da jeg selv står langt fra dem. På den annen side er jeg kanskje mer opptatt av at rett bør være rett, særlig i norsk rett, enn hva jeg oppfatter at mine øvrige meningsfeller er. Folk skal dømmes for det de faktisk gjør, ikke fordi vi misliker dem på grunn av ytringene.

Dommen anbefales lest.

Pastor Jan-Aage Torp slipper ikke taket | Kristin B. Bruun

Pastor Jan-Åge Torp har et - grep om de fleste, og han slipper ikke taket. Illustrasjon: Kristin B. Bruun

Pastor Jan-Åge Torp tar  grep om de fleste, og han slipper ikke taket. Illustrasjon: Kristin B. Bruun

Pastor Jan-Åge Torp har engasjert seg mot barnevernet, som bare er noe dritt som kommer og tar tusener på tusener av barn fra uforstående foreldre. Han mener at barn oppdras best med fysisk avstraffelse, og når det går galt så er det ihvertfall ikke pastorens, men alle andres feil. Ihvertfall når det gjelder hans egne barn, som han henger ut og sjikanerer offentlig.

Pastoren har engasjert seg mot homofili. Enda han selv bryter Guds bud og gifter seg på nytt uten at ekteskapet er annulert, så pålegger han homofile å følge Guds angivelige bud. Ikke «elsk din neste», men de må ikke ha sex. Torp har formet Gud til en intolerant, nærmest paranoid gærning som det blir umulig å tro på. Gud slik Torp fremstiller ham, er fullstendig lik Torp, og det er ikke mye guddommelig å se når den mannen velter seg i gjørma. Eller i kvinner. Det er ikke en allmakt som evner å skape en hel verden med forskjellige mennesker, bakterier, dyr, luft og ild. Torps verden er endimensjonal, svart-hvitt. Og full av løgn. Han påstår blant annet at han er stolt av sin sønn, og ikke vil sverte ham. Allikevel forfølger han sin egen sønn i utallige blogginnlegg, og han fremstiller seg som guttens offer i intervjuer. Det er pappa det er synd på, sier han til den kvinnelige journalisten, og legger ut om sine tårer. Spørsmålet er om Torp gråter for andre enn seg selv, for de alvorlige riper i lakken sønnens desperate rop om hjelp ga ham.

Pastor Torp har ikke ansvar for pastor Torp, kun for de andre

Det er aldri pastor Jan-Åge Torp som har ansvar for pastor Jan-Åge Torps handlinger. Det er nok derfor han fordriver demoner  fra alle andre, også sine egne barn(!), og vil at homofile skal slutte å praktisere sex og bli omvendt til heterofili (gi den mannen en homo-bananfluestamme, noen!), vil at kvinner skal måtte velge mellom fosteret som kan overleve mor eller å ta abort, kvinner som har vært utsatt for incest skal måtte bære frem barnet fordi pastoren som ødelegger andre menneskers liv ved å forfølge også vilt fremmede med grov sjikane og usanne anklager på nett, mener at akkurat disse små fostrene er langt viktigere å gi også dårlige liv. Og barnevernet skal ikke få hjelpe dem som blir satt til verden av mødre som er voldtatt, incestutsatt, psykisk syke, rusavhengige, for unge, eller de som er i hans eget miljø hvor nestekjærligheten er det som virkelig glimrer med sitt fravær oppi pastorens enevelde og maktkåthet.

Pastor Jan-Åge Torps venninne

Pastoren som vil forme andres seksualitet, får seg nye, veldig nære venninner som ikke er kristne, og som han ikke har noe til felles med utover at de bor i omtrent samme område og hater barnevernet. Når venninnen pynter profilen med pene bilder av seg selv, burde andre bjeller ringe hos pastoren, men han  hører kun hormonene sine, og det blir spennende å se hvem han vil skylde på når han kommer til seg selv. For det er bare et spørsmål om tid, siden han har fjernet «likes» hos den nye venninnen.

Pastorens nye venninne fikk pastoren til  å tro at ofre for forfølgelse som ba pastoren om å slette de ærekrenkende påstandene, «stalket» pastoren. Pastoren må ha vært blindet av noe, for han skrev heftige innlegg om at han var forfulgt av en som hadde korrespondert med ham. Han hadde ikke hørt fra den angivelige forfølgeren på en måned, men det var tydeligvis mindre interessant: når hans nye venninne sa han var stalket, så var det sånn det var, og pastoren skrev gripende om hvilket offer han var. Da han ble konfrontert i kommentarfeltet på bloggen sin, slettet han kommentarene. Ikke tale om, sannheten har ingen plass i pastor Jan-Åge Torps verden! Han definerer den, og sånn er det. Nåde den som ikke hopper.

Hijab er ok, men lue og cap dekker fjeset | Ill. Kristin B. Bruun

Ikke lue og cap, men hijab! Kristin B. Bruun

«– Jeg tror ikke at et sjal rundt ansiktet, så lenge det ikke henger foran, er et problem. Du kan se hele ansiktet og mimikken. Det er forskjell på det og en caps som omtrent henger over nesa, sier ordfører Øystein Slette (Ap), som selv har jobbet som lærer

NRK anmodet nyhetsankeret Siv Kristin Sællmann om å fjerne korset når hun var på skjermen. Vi sier ikke mer.
Men – skal gjøken virkelig gale i september?

 

 

Ulf Leirstein (FrP) er justispolitisk talsperson for FrP på Stortinget.

Ulf Leirstein vil ha smarttelefon i retten | Kristin B. Bruun

Ulf Leirstein stiller sin justisminister spørsmål om han synes det er greit at aktørene i retten selv gjør lydopptak av rettsforhandlingene med smarttelefonene sine, siden det tar så lang tid å få lyd- og videoopptak inn som en naturlig del av rettsforhandlingene.

Kjempesmart, Ulf!

Erna Solberg legger egg mens hun går | Kristin B. Bruun

Erna legger egg mens hun går | Ill. Kristin Bruun

Erna legger egg mens hun går, og Høie finner nye måter å hindre fremmedfrykt Illustrasjon Kristin B. Bruun

Erna Solberg mener egg legges best mens man går, og Bent Høie mener de legges best i andres kurv.  Tradisjonelt er det den rødere siden som kamuflerer fakta om innvandrere og flyktninger for  å hindre fremmedfrykt, men nå har Høie også hengt seg på.

ABC Nyheter omtaler avslaget på innsyn slik:
«Et dokument om «forskjellige problemstillinger og utfordringer knyttet til helse i forbindelse med økte asylankomster til Norge», holdes hemmelig av Helsedepartementet.

Opplysningene skal være så skadelige at de vil kunne påvirke både sikkerheten i Norge og forsvaret av landet, heter det i et avslag til ABC Nyheter denne uken.»

«I departementets avslag henvises det til sikkerhetsinstruksen som hjemmel for graderingen. Men denne instruksen er opphevet, og i den gjeldende Forskrift om informasjonssikkerhet (fra 2001) eksisterer ikke gradering «Fortrolig».

Derimot kan det være snakk om at man har ment beskyttelsesinstruksen, men det er altså ikke denne det henvises til i avslaget.

I tillegg skriver HOD at dokumentet er sendt fra Helsedirektoratet, mens det i Offentlig elektronisk postjournal står at det er sendt til direktoratet.»

Dette kan indikere at fløyene står så langt fra hverandre at de i praksis møtes. Høie og Tjomlid har nok mye spennende å prate om vedrørende tiltak mot fremmedfrykt og fremmedfiendtlighet som ikke funker, men fastholdes fordi vi  – de –  nå alltid har gjort det sånn.

 

Linda Noor har belært Obama om å ikke nevne og sammenkoble, selv er hun gjenstand for jihad. Illustrasjon: Kristin Bruun

Linda Noor gråter igjen – jihad | Kristin Bruun

Linda Noor har vært uenig med Fahad Qureshi, og vi fikk derfor lese en lang hyllest fra henne til henne. Her skryter hun av at hun taler mot at islam er en kvinneundertrykkende religion. Det er nok derfor hun mener at jentene får finne ut av tildekkingen selv, uten å kunne vente hjelp og støtte fra storsamfunnet. Det samme med voldtekt, som for mange muslimske jenter forventes å tie om.

Linda Noor forteller at hun har vært hos president Obama og belært ham om å ikke forbinde islam med terror, for islam har ikke noe med terror å gjøre, det er bare noen dumminger som begår terror i islams navn, og flere kommer til, men det har ikke noe med islam å gjøre, derfor driver minoritetstenketanken hennes og arbeider mot ekstremisering av muslimer, og hun råder verdenslederne om hvordan de ikke skal tro at islam har noe med islam og terror i islams navn å gjøre.

Linda Noor definerer Fahad Qureshi som salafist fordi han har en bokstavtro tolkning av Koranen. Men neida, Qureshi er ikke lenger bokstavtro, og salafist vil han slettes ikke være, for det kan Linda selv være: det er Linda som henviser til bokstavtro tolkning av Koranen når hun påstår at hun er truet og forfulgt. Han ville jo bare at folk skulle skrive, ikke gjennomføre noe voldelig. Men Linda gråt seg ikke ferdig på egen Facebookvegg, hun tok turen inn på Verdidebatt også, hvor hun avla sin selvhyllest. Vi gratulerer, og må nok vente mer.

Kvinners rettigheter i islam har vært det temaet ved siden av ekstremisme, jeg har skrevet mest om. Blant annet med et kapittel i boken ”Gud er tilbake”, om ”Kvinnekamp med Koranen i hånden”, og en rekke andreartikler som argumenterer mot at islam er en kvinneundertrykkende religion.

Jeg har tatt til orde for at å lære seg å svømme er en rettighet for alle, og har på møte i Stortinget oppfordret foreningene som tilbyr svømmeundervisning til også å ha kjønnsdelte tilbud der det er behov for det. Jeg har forsvart homofiles rett til å leve slik de ønsker

 

Linda Noor mener det er bedre å lete etter jomfrudommer her enn der. Ill. K. Bruun

Linda Noor: jomfrutesting i Norge, ikke «hjemme»! Kristin B. Bruun

Linda Noor leder tenketanken Minotenk, og tenker på jomfruhinner. Jomfruhinner må jo finnes, sier Linda, og det er bedre å finne dem «her» enn «der». Tenk det, Linda, klarte du å tenke ut dette helt selv?
Hvor sitter jomfruhinnen, da? Innerst i tenketanken din?

Det er også viktig å gi de omskårne guttene ansvaret for kulturen, sier Linda, som forsvarer omskjæring av spedbarn i religionens navn. Hvordan de finner jomfruene midt i de ikke-eksisterende jomfruhinnene, er en gåte for de fleste, men Linda klarer nok å tenke på det og.

Burkini – er du skitten? Kristin B. Bruun

Burkini vs bikini - ære eller ikke ære Ill. Kristin Bruun

Burkini vs bikiniære eller ikke ære. Illustrasjon: Kristin Bruun

Debatten om burkini versus bikini har rast i sosiale medier i sommer. Det er fint, for da må vi ta stilling. Selv ble jeg akutt feminist i hijab-bunad-debatten, og nærmest skjelte ut mine fraværende likestillings-medsøstre: ingen snakket om kjønnsdiskrimineringen, alt handlet om religion.

Det neste var at småjenter ikke får delta i svømmeundervisningen uten tildekking som hindrer at menn føler lyst av å se de små kroppene deres. Da ble jeg glødende feminist. Forkjemper for barna har jeg alltid vært. Jeg har møtt ofrene for voksne (primært) menns lyst. Og jeg blir like forbannet hver gang temaet bringes opp.

Likestilling eller religion?

Debatten startet med påstand om at småjenter ble holdt borte fra svømmeundervisning om de ikke fikk bruke burkini, et heldekkende plagg med hodebekledning, når de badet. Det ble påstått at foreldre i en klasse fikk beskjed om at lille fiktive Omar ikke tålte å se pikenavler, derfor måtte jentene bade i badedrakt, ikke bikini.

Mange med de verdiene jeg oftest deler, mente det var uproblematisk med demonstrasjon av religiøs tilhørighet i det offentlige rom som skolen skal være. De glemte at vi har et prinsipp vi kaller enhetsskolen. I vår skole skal alle få den samme undervisningen uavhengig av kjønn, etnisitet og religion. Her oppstår problemene.

Diskriminering og rasisme

Å akseptere at småjenter tilhørende en spesiell religion og fra visse regioner i verden skal kles på en spesiell måte for å hindre at menns lyst vekkes, er grov diskriminering av kjønn, etnisitet og livssyn. Det er også et svik mot barna, og vi mislykkes i å formidle våre verdier til våre nye landsmenn.

En lang stund ropte jeg i ørkenen om likestilling, likeverd, kjønnssegregering og – ikke minst – rasismen som ligger til grunn for at den verdisiden jeg tilhører, mente at småjentene måtte få velge selv – altså på vegne av sine foreldre og sin «kultur».
Småjentene som ikke en gang kan få velge sin religion, fremstilles som om burkini er deres helt egne valg, og det påstås at de velger å delta i svømmeundervisningen kun om de får dekke seg til med burkini. De har ikke noe reelt valg. Vi plikter å ta valget om integrering for dem som velger å søke seg hit. Det er dårlig gjort å ta i mot, men ikke gi plass til dem som kommer. Å gi plass er å inkludere, og å gjøre ansvarlige.

«Min side» påsto at foreldrene ville bryte norske lover og holde sine barn unna den lovpålagte undervisningen om vi lovregulerte avvisning av religiøse symboler som burkini og hijab i det offentlige rom. Det er en ganske rasistisk tanke, synes du ikke?
Forøvrig er det samme begrunnelse de benytter for at vi skal tillate kjønnslemlestelse av spedbarn på religiøst grunnlag i sekulære Norge hvor barna først får velge religionstilhørighet i tenårene: «de» vil gjøre det allikevel, om vi forbyr det ved lov. Det er også en ganske rasistisk tanke.

Jenter vil være som andre jenter

Småjentene vil det selv, sier «min side». Neida, småjenter vil være som de andre småjentene, og ønsker å passe inn i samfunnet de lever i. De vil ha venninner og de vil være like. Når foreldrene ikke klarer å integrere seg i samfunnet, skal vi ikke svikte småjentene.

I patriarkalske samfunn hvor kvinner ikke har egen verdi og skal styres og passes på av menn, er småjenter de aller svakeste vi kan velge å svikte. De skal ikke pålegges å stå alene opp mot myndige voksenpersoner. Det er i slike miljøer at jenter blir tvangsgiftet, kjønnslemlestet og må følges opp spesielt for å hindre at de utsettes for dette. Det er i slike miljøer unge jenter mishandles og drepes fordi familiens «ære» liksom hviler i deres skjød.

Modest wear – beskjeden bekledning

I mange samfunn og særlig religiøse, er man i mot at kvinner stiller sin skjønnhet åpenlyst til skue for lystne blikk. Jeg liker å tro at også nordmenn lærer sine døtre om når det er greit med utringning og korte skjørt, og hvor man bør velge å dekke til i stedet for å markedsføre sin fysiske attraksjon.

Selv i frilynte Norge har vi hatt begreper som «anstendig kledd» i tiår før denne store folkeforflytningen vi står i nå. Jeg har selv hatt iranske studievenninner som har kledd seg i jeans og skjorter. Eneste forskjell har vært at de har vist litt mindre om noe kløft, ikke vist armer og ben uten bekledning. Håret har de hatt fritt. Med den siste flyktningestrømmen kommer de mørke, tildekkede, demonstrative. Det er ikke en god utvikling.

I ayatollaens Iran sto de samme kvinnenes mødre opp mot påbudet om å dekke håret, de gikk ut i gatene og demonstrerte. Så hvorfor skal vi gi etter for de samme mørkemennene som deres mødre og bestemødre har reist seg mot, og betalt for å stå opp mot? Svikter vi ikke både dagens småjenter, deres formødre og våre medsøstre om vi unnfaller slik?

Badedrakt på jenter er helt greit. Badehette brukes der det er påkrevd, vaktmestre blir alltid glade for å slippe lange hår i bassengslukene. Burkini bør vi si nei til i undervisningssituasjon, begrunn det gjerne med at slik tildekking impliserer at de ikke-tildekkede jentene er uten ære og kan «tafsas» på, samt at det innebærer en seksualisering av skoleelever som er uakseptabel.

 

 

 

Islam og norsk skole – småjenter som sexsymboler – burkini | Kristin Bruun

Burkini eller bikini skolens svømmeundervisning? Ill. Kristin B. Bruun

Burkini eller bikini skolens svømmeundervisning? Illustrasjon: Kristin B. Bruun

 
Det er best at småjenter får lov til å bade i burkini, for ellers får de ikke lov av foreldrene å delta i undervisningen og holdes borte, sies det.

Vi tillater dermed at normale norske familiers småjenter stemples som urene og uten ære. Uproblematisk?
 
Vi skyller kjønnslikestillingen ut med badevannet. Fortsatt uproblematisk?
 
Vi plikter å sende våre barn på skolen, og kan ikke etter eget forgodtbefinnende ta dem ut av undervisningen. Barn har skoleplikt, og de har RETT til undervisning. Også i svømming.
Nekter foreldre deres barn undervisning, kommer barnevernet inn. Selv om det er av religiøse årsaker, eller kanskje særlig om det er av religiøse årsaker.
Bare les i anti-barnevernsfora på nett: ikke få opplever at de blir forfulgt på grunn av sin kristne tro. (En bekjent som implementerte journalføringssystemer i barnevernsinstitusjoner bekreftet dette.)

Fortsatt uproblematisk at småjenter skal tvinges inn i burkini, annerledeshet og utenforskap i det norske samfunnet?