Beskrive form uten å gå inn i den

Jeg forsøker å oppløse formen, å lage den tredimensjonal uten å tegne eller beskrive den korrekt, og at den allikevel oppfattes som gjenkjennelig.

Når jeg ikke kjenner modellen fra før, må jeg analysere, abstrahere der og da.

Etter en tegnekveld er jeg psykisk sliten i minst et døgn. Kropp og hode går på sparebluss «dagen derpå». Jeg liker det.

Av en eller annen grunn ble kveldens lange stilling vanskelig å «løse». Måtte anstrenge meg til fulle, og ga meg lov til å kose meg med fingre og ansikt. Jeg liker det, og føtter. Knær også, forresten. De har så dramatiske former, med skarpe vinkler og kanter. ☺