Flåtten kom brått og tett i år. Vi hadde igjen en pille fra i fjor, og matvraket slafset den henrykt i seg. I morges hang det en trist og død flått på hundens skulder. Den fikk en vennlig og verdig avreise. Mine fineste lys, de peneste blomstene, og et kronblad revet av spesielt for å frakte passasjeren over til de evige flåttmarker.
Legg igjen en kommentar