Et mannlig nettroll skrev “knulledokke” om en kvinnelig blogger. Hvordan ser det ut i hodet på en som skriver noe sånt? Hvem er han, hvordan ser han på seg selv?
Jeg forestilte meg at et mannlig nettroll måtte være svært frustrert. Er det en mann som “drar damer”, som skriver slikt til en attraktiv, ung kvinne?
– Du mamma, vet du hvorfor man kaller ei jente for hore, spurte en av sønnene mine da jeg luftet temaet. Jeg ble svar skyldig, og ganske opprørt over det oppklarende svaret:
– Det er det en fyr sier til ei jente han tror vil ligge med alle andre enn ham.
Slik oppfatter nok et nettroll den unge suksessrike, selfmade vakre kvinnen: hun er nær der hun bretter seg ut på skjermen, og allikevel så uendelig fjern. Han behøver bare å prøve å ta på henne, så kjenner han det. Det nærmeste han kommer, er den kalde skjermen. I en slik manns ensomme verden er alle menn nærmere henne enn ham.
Alene med skjermen
En foreleser i psykologi fortalte om feilkoblingene som inntreffer i hjernen når vi blir påvirket av alkohol, og som gjør oss mindre sosialt intelligente. Vi fanger ikke opp korrektiver som andres ansiktsuttrykk, milde irettesettelser gjennom mimikk, gestikulering, kroppsspråk.
Har du holdt på med hund eller for eksempel (panto-)mime, er du nok ganske bevisst hvor mye vi mennesker sier gjennom ansiktsuttrykk og kropsspråk!
Alene foran skjermen er du i praksis like sosialt intelligent som om du er ruspåvirket. Du har ikke mulighet til å se at folk snur seg vekk, at de forlater sine skjermer, forlater websiden hvor du utgyter deg. Men likes får du alltid med deg! Og de kan være en like god hjelp inn i trøbbel som alkohol …
Nettroll – følgerne
Nettroll har følgere. De som alltid kaster seg på og deltar i trakasseringen av noen heller ikke de kjenner, og som liker og liker skitten som blir skrevet. Som hater blindt.
Som skriver truende, sjikanøse meldinger i kommentarfeltet om den personen som blir forfulgt.
Kvinner er flinke i rollen som blinde hatere, og når det er en kvinne som blir forfulgt, er disse på flekken. Hver eneste gang.
Få kvinner er selvstendige nettroll, de tør sjelden være like aggressive som sine mannlige “kolleger”.
Disse kan kanskje kalles flokktroll?
Det ensomme nettrollet
Vi forestiller oss oftest nettroll som menn. Rasende, frådende, enkle, sinte, stakkarslige, mislykte, ensomme menn som faller utenfor alt, som ikke får til noe. Seksuelt frustrerte menn. Psykisk syke menn. I egne øyne stort sett fullstendig mislykte.
Du finner dem i kommentarfeltet til nettavisene. Når man leser kommentarene, ler man til å begynne med over “galskapen”. Etterhvert er det ikke moro lenger: disse menneskene viser sin ensomhet, sitt utenforskap i hjerteskjærende grad. Man antar det er dager hvor de ikke kommer seg ut av nattøyet – som var det samme de hadde på seg i går.
Stalkeren – den hevngjerrige kvinnen?
Noen kommer med draps- og voldstrusler, de fleste nøyer seg med “bare” sjikane og trakassering. Noen nettroll har fått enkeltpersoner på hjernen, altså driver ren “stalking”.
Psykologspesialist Svein Øverland beskrev forskjellige stalkertyper i boken Stalking – Forståelse, risiko og håndtering (2012). Siden det ikke finnes særlig materiale på norsk, har han hentet inn og benyttet forskjellige type-modeller.
Nettroll-stalkeren er helst den hevngjerrige eller den avviste stalkeren, som føler seg utsatt for urett, og som vil hevne seg.
Det kan være et vennskap like godt som et parforhold som er avsluttet. Nettroll-stalkeren har gjerne en (narsissistisk og/eller paranoid) personlighetsforstyrrelse som kan forklare den opplevde krenkelsen over å bli forlatt, forsmådd, å ha tapt.
Victims are strangers or acquaintances who are seen to have mistreated the stalker. Resentful stalking can arise out of a severe mental illness when the perpetrator develops paranoid beliefs about the victim and uses stalking as a way of ‘getting back’ at the victim.
The initial motivation for stalking is the desire for revenge or to ‘even the score’ and the stalking is maintained by the sense of power and control that the stalker derives from inducing fear in the victim.
Often Resentful stalkers present themselves as a victim who is justified in using stalking to fight back against an oppressing person or organisation.
https://www.stalkingriskprofile.com/what-is-stalking/types-of-stalking
Prosjekt Nettroll – Kristin Biesse Bruun
Jeg begynte på prosjektet da jeg hørte om knulledokke-saken. Hvordan beskriver man denne delen av virkeligheten – nettroll er jo ikke noe “man” tar på alvor?
Det måtte bli pene tegninger. Så pent man kan tegne det stygge. Uansett hva som er bakgrunnen, representerer nettrollene det som er stygt, nedrig og ondsinnet. De velter seg i en menneskelig gjørmepøl som overrasker: ser de ikke seg selv? Nei, for de skyver vekk de kritiske røstene, og får likes fra flokktrollene.
Griseører eller sofaputer?
Det begynte som puter, helt sant, og så ga “griseørene” seg helt selv. Ord som “svin” sitter ganske løst hos nettrollene.
Utstilling
Jeg har ikke bestemt hvor og hvordan bildene skal stilles ut enda, om noen skal være med på en fellesutstilling, eller om alle skal vente på de foreløpig to siste planlagte er ferdige … (16.06.2016)
Kanskje verdt å merke seg at denne bloggeren du omtaler først ble omtalt på radioresepsjonen som knulledukke og at hun selv i et blogg innlegg kommenterer det og syntes det var helt ok? ( http://sophieelise.blogg.no/1408619246_knulledukke.html )
Det er altså ikke noe “et mannlig nettroll” har funnet på, men noe hun i følge henne selv nærmest ba om, all den tid hun bevist spiller på sex.
At hun senere har skiftet litt “stil” og spiller litt mindre på sex, forhindrer ikke at hun har oppnådd den posisjonen hun har i dag akkurat ved å spille på sex og hun ønsket reaksjoner, slik hun fikk og som bidro til massiv markedsføring av hennes blogg og navn.
Hadde det ikke vært for hendelser som denne, hadde hun jo ikke vært en kjent blogger.
Takk for lenke til blogginnlegget! Det er korrekt at oppmerksomheten hun får, er fordi hun spiller på sex. Sex selger, derfor har kvinner med mer og helst mindre klær gjerne vært brukt for markedsføring av varer – overfor menn. Det var visst en mann som lanserte begrepet knulledukke, ifølge Sofie Elise.
Jeg lurer ikke noe mindre på hva som får menn til å bruke slike ord om kvinner.
Det er klart at slik omtale av kvinner kan høre med til en manns utprøvingsfase, som vi helst ser at finner sted i tenårene, senest i begynnelsen av 20-årene, fordi når en mann blir såvidt gammel, har han mye makt. Særlig fysisk. En person som ser på kvinner sånn, vil etter min oppfatning være en trussel mot kvinner.
Hva tror du?
Skremmende at DU: (omtale fra Rune Fardal)
, skriver om dette emnet.
Jeg har virkelig vondt av deg, og alle de som rammes av deg. Håper du får adekvat psykiatrisk behandling, slik at samfunnet kan bli beskyttet mot deg.
Takk for omtanken, og det samme til deg. Det var vel en grunn til at du følte deg så truffet og provosert at du måtte låne et navn for å skrive hos meg. 😉
Heisan, takk for positiv tilbakemelding og interessante spørsmål!
Jeg er glad for at du oppfatter det som klinisk og analyserende, da jeg har forsøkt å sette meg inn i stoffet og å forstå.
Det er dessverre et kjent problem at kvinner som er synlige og sterke på nett, blir gjenstand for netthets. Som i eksemplene jeg lenket til innledningsvis.
(Leser du igjen og klikker på lenkene, ser du hvem jeg mener.)
En av disse ble den berømmelige dråpen som avfødte mitt kunstprosjekt. Som nevnt i innlegget undret jeg hva som motiverer disse menneskene. Jeg brukte 3/4 år på å forsøke å forstå ondskapen deres, hvorfor de uttrykker den, samt hva som driver en stalker, som netthetsere ofte(?) er.
Filosofen Arne Johan Vetlesen ble min langsomt fordøyde vei inn i det som skulle bli et prosjekt, da jeg tilfeldigvis kom over boken hans “Studier i ondskap” i en trappehylle hos Norli i jakten på lesestoff om programmering. (Jeg programmerer gjerne der andre løser kryssord eller sudoku.)
Siden fant jeg boken til Svein Øverland om stalking, som åpnet øynene mine for en annen del av netthetsen. Også han tar for seg motivasjonen for ondskap.
Det er flere kvinner enn vi tror som er gjenstand for stalking, som oftest av menn, men altså tidvis av andre kvinner.
Begge forfatterne fremstår ryddige i sin tilnærming til stoffet, og det de henviser til kan du hente ned og lese i sin helhet. Siden jeg er ganske nerdete koser jeg meg like godt med en rapport når andre går på fest og er sosiale.
Jeg er ikke alltid verdens mest sosiale menneske, for å si det mildt. 🙂
Fra før har jeg lest Zinbardo og sett klipp fra hans berømmelige eksperiment i studietiden, det gjorde inntrykk på meg.
For tiden leser jeg Lucifer-effekten av samme Zinbardo, hvor han undrer som så mange av oss:
Hvordan kan (i utgangspunktet) gode mennesker bli onde? Hva driver dem til å gjøre det onde?
Håper det ga deg noen svar. Som du sikkert skjønner, har jeg tenkt en del over dette, så det er ikke så lett å skrive kort om et så opprørende emne: de aller fleste av oss er innstilt på å gjøre det gode, mens netthetserne gjør det onde – igjen og igjen.
Hvorfor de gjør det, hva de får ut av det bør være tema for et annet prosjekt, synes du ikke?
Etter ca et 1/2 år dukker din respons opp hos meg i dag 31/10-16???
Etter ditt innlegg som jeg responderte på har jeg lest mer om/av deg og har et mer helhetlig inntrykk i dag.
Takk for et utfyllende og godt svar og åpenbart er argumentene ikke tatt ut av lufta, men vel funderte.
Jeg konstaterer at jeg nå ofte er enig i dine blogger/innlegg/debattargumenter.
I vår/sommer -16 var det en enorm generaliseringsbølge mot “voksne norske menn” som deltok i debatt rundt rosabloggere.
Jeg var ganske klar på min motstand til et samfunn der disse fremelskes som viktige røster og/eller forbilder.
(Nå ser vi en tendens til at de mest fremtredende står”modig” frem og “avslører” stor sosial usikkerhet og innrømmer dårlig selvbilde, psykisk ubalanse og narsissisme).
Jeg ser ditt innlegg med andre øyne nå, så det var likevel ikke bortkastet at det har gått et halvt år før jeg fikk fulgt opp.
Innser at jeg noe dobbeltmoralistisk generaliserte mot noe jeg så som generaliserende, og beklager dette.
Dine argumenter mener jeg er valide, men et mer kritisk øye til direkte rosablogg-gudebilder og indirekte pidestallbygging av media under disse perfekte sminke/følelser/plastiskkirurgi/lykkelige unge jentene som inners inne oser av selvforakt og usikkerhet, hadde jeg kanskje foretrukket som en balanse i innlegget.
Tusen takk for enda en konstruktiv tilbakemelding. Min hensikt er jo at folk skal tenke, jeg synes folk flest føler for mye, og resonnerer for lite. 🙂
Innspillet ditt om rosabloggere skal jeg ta med meg videre, det må nesten bli et nytt prosjekt. Litt morsomt at du skriver det nå, jeg leser akkurat siste bok i Bergman-serien, og tar gjerne utfordringen!
🙂
Hvilken del av akademika eller områdeprofesjon er du del av?
Dette virket veldig klinisk og analyserende?
Kan man som legmann definere i denne grad?
Om man er adekvat utdannet, er dette en heldig generalisering?