Jeg heter Kristin Biesse Bruun, og lager bilder. Primært driver jeg med foto og tegning, mest karikaturer og noe illustrasjon. Mitt gode Nikon D200 med to objektiver er blant mine kjæreste eiendeler, i samme klasse som bikkja og den gamle Land Roveren og tegnesakene. Du kan følge meg på Instagram.
I tillegg til å lage bilder har jeg utviklet og designet nettsteder (dette er det eneste gjenværende fra min hånd), jobbet som informasjonsrådgiver med et brennende ønske om konvertering: at det man lager blir brukt, at man oppnår resultater. Jeg har jobbet som instruktør innen webutvikling (programmering og databaser) og webdesign. Karrieren min har det vært så som så med, det har vært andre ting som måtte prioriteres. Nå har «barna» flyttet hjemmefra, og jeg ser meg om etter nye utfordringer.
Ferdig med skarpt
Våren 2011 fikk jeg nok av skarpe, flinke bilder. Det er ikke skarpe bilder som har fått meg til å stoppe, men bilder som uttrykker noe. En vennlig sjel plantet idéen om at jeg kunne jobbe med uskarpt. Derfra ble det mer og noen ganger mindre uskarpt, og en fotoutstilling høsten 2011.
Bildene blir til der jeg ferdes, og det er sjelden med stativ for hånden. Bildene blir til mens jeg går tur med jakthund og kamera, kjører den elskede Land Roveren min, og kan glemme bikkje, bil og tid og sted fordi jeg kom over en solgløtt gjennom et blad mot et silisert grenverk, eller en vakker utsikt.
Du skjønner sikkert tegninga. Bikkja gjør det ihvertfall: han er blitt ekspert på å oppsøke motivene, som de første blåveisene jeg holdt på å forevige (der har du mine fiskehistorier), og som han planter føttene treffsikkert midt i. Det er en hannhund, om du skulle lure: først, høyest og mørkest. Han er hyggelig også, men kan være ganske irriterende for fotografen.
Kristin B. Bruun tegner karikaturer
Min tante hadde snakket med Hans Henrik Ramm som så seg om etter en karikaturtegner. Min tante hadde nevnt meg, og kom hjem fra selskapet medbringende et visittkort. Jeg fikk panikk: jeg kunne jo ikke tegne!
Min tante og min mor protesterte, og viste til tidligere spede forsøk og dette klarte jeg så fint. Jeg laget en kjempetegning av Jens Stoltenberg som fulgte i sin fars fotspor. I det ferdige produktet gikk han baklengs. Jeg kunne jo ikke tegne.
Så tegnet jeg forfatteren Jan Kjærstad fordi han hadde skrevet boken «Jakten på de skjulte vaffelhjertene». Hos meg får du alltid vafler med cayennepepper og kardemomme. Hans Henrik Ramm ga meg flere oppdrag.
Hver gang var jeg kvalm av angst og panikk: jeg kunne jo ikke tegne. Og fikk stadig nye oppdrag.
Min største dag på jobben var en varm sommerdag hvor jeg trippet sjenert inn i sommerkjole og pene sandaler, og møtte sjefen sjøl iført sigar, slips, shorts og gummistøvler.
Det ryktes at Hans Henrik ikke er fullstendig A4. Det er en historie om barbering i en vask, en sinna huseier – og mine glatte legger. Jeg sier ikke mer …
Formell kunstnerisk bakgrunn
- 1995 (vår) Hospitant Oddmund Raudberget, SHKS (Anbefalt av Per Ung)
- 1994 — 95 Oslo tegne- og maleskole (Opptak direkte i 2. år)
- 1992 — 94 Skolen for grafisk design
- 1986 — 91 Fotolære hos fotograf Arnt Sneve
Historisk – Kristin B. Bruun
Høsten 1995 kjøpte jeg min første datamaskin. Planen var at den skulle stå for mellomtegningene til min tegnefilm om Norge som miljønasjon. Tegns utsendte beskrev filmen som «en ganske vill sak med opptil flere kjente norske politikere i burleske forvandlinger, ikke ulikt Plympton.» Min barokke humor ble omtalt.
Datamaskinen klarte aldri mellomtegningene, men jeg fikk en butikk-innføring i data, bluescreen, Windows 3.11 som straks ville bli oppgradert til Windows 95, en skanner som krøp bortover bordet og noen ganger utfor kanten, senere hvordan jeg kunne installere minnebrikker og SCSI-kort. Jeg startet opp med dataspill, og ble i en periode hekta på Ultima Underworld.
I den forbindelse måtte jeg lære meg litt Dos, og lagde autoexec.bat og config.sys-filer.
Da Windows 95 kom til min pc, kunne konfigurasjonene legges inn i snarveier til Dos-spillet. Min språk- og kommunikasjonsinteresse motiverte meg til å lære meg mer om datamaskinspråk.
På denne tiden trodde man(ge) at man programmerte når man skrev HTML. HTML er et markeringsspråk som angir utseende på elementer, på lik linje med det du bruker når du skriver i en tekstbehandler som Word. Jeg ble headhuntet til NRK Interaktiv, og hadde en morsom tid med opplæring i bruk av og design for Internett. På den tiden måtte vi ta hensyn til «båndbredde». I NRK satt vi på en svimlende megabyte båndbredde, mens hjemmebrukerne satt på 28.8-modem eller dårligere. Å forklare tekniske ting for folk som ikke er interessert, er en spennende utfordring:
Hva er problemet? Vi må komme frem til felles resultat, hvordan selger jeg det inn så begge parter kan bli mest mulig fornøyd?
Det var lett å lære HTML, så jeg gikk videre med javascript, PHP, java, Perl, C++. I noen år programmerte jeg på lik linje med dem som løser kryssord for rekreasjon.
Siden er utviklet av Kristin Biesse Bruun