Siste tegning før sommeren – det er vemodig, og litt frustrerende siden jeg var så godt i siget. En svært god kunstnervenn følger opp, så jeg får strekke meg. I dag øvde jeg etter instruksjon.

Jeg forsøkte å bryte bevegelsene, variere linjene, legge inn mer liv i skyggene, og du og du, som jeg tegnet meg bort!
Det ble noen underlige proporsjoner. Små hoder, enorme armer og skuldre. Merker at de siste dagene med studier av hodeskallemodell gir resultater.

Kanskje det ikke synes enda, men jeg kjenner at jeg nå er mer tegnerisk enn ekspressiv. God følelse, og litt skummelt.
Det er godt å forbli i komfortsonen, men jeg ønsker å utvikle meg, så den må forlates hver gang den finner meg.
