Debatten om burkini versus bikini har rast i sosiale medier i sommer. Det er fint, for da må vi ta stilling. Selv ble jeg akutt feminist i hijab-bunad-debatten, og nærmest skjelte ut mine fraværende likestillings-medsøstre: ingen snakket om kjønnsdiskrimineringen, alt handlet om religion.

Det neste var at småjenter ikke får delta i svømmeundervisningen uten tildekking som hindrer at menn føler lyst av å se de små kroppene deres. Da ble jeg glødende feminist. Forkjemper for barna har jeg alltid vært. Jeg har møtt ofrene for voksne (primært) menns lyst. Og jeg blir like forbannet hver gang temaet bringes opp.

Likestilling eller religion?

Debatten startet med påstand om at småjenter ble holdt borte fra svømmeundervisning om de ikke fikk bruke burkini, et heldekkende plagg med hodebekledning, når de badet. Det ble påstått at foreldre i en klasse fikk beskjed om at lille fiktive Omar ikke tålte å se pikenavler, derfor måtte jentene bade i badedrakt, ikke bikini.

Mange med de verdiene jeg oftest deler, mente det var uproblematisk med demonstrasjon av religiøs tilhørighet i det offentlige rom som skolen skal være. De glemte at vi har et prinsipp vi kaller enhetsskolen. I vår skole skal alle få den samme undervisningen uavhengig av kjønn, etnisitet og religion. Her oppstår problemene.

Diskriminering og rasisme

Å akseptere at småjenter tilhørende en spesiell religion og fra visse regioner i verden skal kles på en spesiell måte for å hindre at menns lyst vekkes, er grov diskriminering av kjønn, etnisitet og livssyn. Det er også et svik mot barna, og vi mislykkes i å formidle våre verdier til våre nye landsmenn.

En lang stund ropte jeg i ørkenen om likestilling, likeverd, kjønnssegregering og – ikke minst – rasismen som ligger til grunn for at den verdisiden jeg tilhører, mente at småjentene måtte få velge selv – altså på vegne av sine foreldre og sin «kultur».
Småjentene som ikke en gang kan få velge sin religion, fremstilles som om burkini er deres helt egne valg, og det påstås at de velger å delta i svømmeundervisningen kun om de får dekke seg til med burkini. De har ikke noe reelt valg. Vi plikter å ta valget om integrering for dem som velger å søke seg hit. Det er dårlig gjort å ta i mot, men ikke gi plass til dem som kommer. Å gi plass er å inkludere, og å gjøre ansvarlige.

«Min side» påsto at foreldrene ville bryte norske lover og holde sine barn unna den lovpålagte undervisningen om vi lovregulerte avvisning av religiøse symboler som burkini og hijab i det offentlige rom. Det er en ganske rasistisk tanke, synes du ikke?
Forøvrig er det samme begrunnelse de benytter for at vi skal tillate kjønnslemlestelse av spedbarn på religiøst grunnlag i sekulære Norge hvor barna først får velge religionstilhørighet i tenårene: «de» vil gjøre det allikevel, om vi forbyr det ved lov. Det er også en ganske rasistisk tanke.

Jenter vil være som andre jenter

Småjentene vil det selv, sier «min side». Neida, småjenter vil være som de andre småjentene, og ønsker å passe inn i samfunnet de lever i. De vil ha venninner og de vil være like. Når foreldrene ikke klarer å integrere seg i samfunnet, skal vi ikke svikte småjentene.

I patriarkalske samfunn hvor kvinner ikke har egen verdi og skal styres og passes på av menn, er småjenter de aller svakeste vi kan velge å svikte. De skal ikke pålegges å stå alene opp mot myndige voksenpersoner. Det er i slike miljøer at jenter blir tvangsgiftet, kjønnslemlestet og må følges opp spesielt for å hindre at de utsettes for dette. Det er i slike miljøer unge jenter mishandles og drepes fordi familiens «ære» liksom hviler i deres skjød.

Modest wear – beskjeden bekledning

I mange samfunn og særlig religiøse, er man i mot at kvinner stiller sin skjønnhet åpenlyst til skue for lystne blikk. Jeg liker å tro at også nordmenn lærer sine døtre om når det er greit med utringning og korte skjørt, og hvor man bør velge å dekke til i stedet for å markedsføre sin fysiske attraksjon.

Selv i frilynte Norge har vi hatt begreper som «anstendig kledd» i tiår før denne store folkeforflytningen vi står i nå. Jeg har selv hatt iranske studievenninner som har kledd seg i jeans og skjorter. Eneste forskjell har vært at de har vist litt mindre om noe kløft, ikke vist armer og ben uten bekledning. Håret har de hatt fritt. Med den siste flyktningestrømmen kommer de mørke, tildekkede, demonstrative. Det er ikke en god utvikling.

I ayatollaens Iran sto de samme kvinnenes mødre opp mot påbudet om å dekke håret, de gikk ut i gatene og demonstrerte. Så hvorfor skal vi gi etter for de samme mørkemennene som deres mødre og bestemødre har reist seg mot, og betalt for å stå opp mot? Svikter vi ikke både dagens småjenter, deres formødre og våre medsøstre om vi unnfaller slik?

Badedrakt på jenter er helt greit. Badehette brukes der det er påkrevd, vaktmestre blir alltid glade for å slippe lange hår i bassengslukene. Burkini bør vi si nei til i undervisningssituasjon, begrunn det gjerne med at slik tildekking impliserer at de ikke-tildekkede jentene er uten ære og kan «tafsas» på, samt at det innebærer en seksualisering av skoleelever som er uakseptabel.