Illustrasjon: Kristin Bruun
Tjomlid vil at vi skal se på et ekstremt tilfelle av barnemisbruk fra Papa Ny Guinea som kultur. Tjomlid undrer ikke hvordan en så syk kultur med systematisk misbruk av smågutter kan oppstå, men han og hans klakører forsvarer dette eksempelet: det er jo kultur. La oss snakke om kultur.
Misbruk av gategutter er kultur
I august 2014 viste NRK dokumentaren Pakistans gategutter. Dokumentaren gir innblikk i en kultur hvor de mest forsvarsløse barna systematisk misbrukes av voksne menn. Dette er et mer nærliggende eksempel på kultur enn Gunnar Tjomlids misbruks-apologi. Avstand gjør ikke manglende etikk og refleksjon bedre, eller mer tilgivelig.
Hvordan oppsto kulturen med å misbruke gateguttene i Lahore? Kan det være på grunn av kulturen med kjønnssegregering, og et i norsk perspektiv sykt kvinnesyn? I en kultur hvor jenter får påsydd en jomfruhinne som aldri har eksistert, kan det være nærliggende å ha seksuell omgang med gutter som det ikke knyttes jomfruhinne-myter til.
I en kultur hvor sex mellom mann og kvinne utenfor ekteskapet straffes med lemlestelse eller drap, kan smågutter anses som et greit alternativ. I den kulturen hvor man tyr til slikt. For andre kan geiter være greit: man tar det man har, og så utvikler det seg en kultur.
(Tjomlid henviser til en Wikipediaartikkel for sitt ekle eksempel på kultur. Samme kilde har dette å si om den ikke-eksisterende jomfruhinnen:
“Jomfruhinnen, hymen eller møydomshinnen er en hinne i kvinnens vagina.” I neste setning kan vi lese at jomfruhinnen ikke er en hinne, men en ring. Tjomlids kildevalg imponerer ikke.)
Misbruk av gutter er kultur – Papa Ny Guinea
Tjomlid reflekterer ikke over hvordan den syke misbruks-kulturen på Papa Ny Guinea kunne oppstå. Hvor og hvordan inntraff mutasjonen som førte til at en stamme fikk en slik skjevutvikling? Tjomlid ser ikke at denne stammen hindrer videreføring av gener når stammens menn angivelig kaster bort minst en daglig sædavgang der den ikke gir gevinst. Barn unnfanges ikke i guttestruper, Tjomlid. Tenk litt over det.
Tjomlid viser at skjønnlitteratur for ham er like fraværende lesestoff som faglitteratur i psykologi og filosofi. Lord of The Flies burde forklare selv Tjomlid hvordan det går når uerfarne mennesker overlates til seg selv uten veiledning. Psykologien og filosofien sier mye om det samme, men det fordrer at man gidder å lese.
Selv i Tjomlids ekle utpensling av symptomene, leser man at denne spesielle stammen må ha opplevd noe hvor erfaring og fornuft gikk tapt. Kan de eldre ha blitt drept samtidig? Neppe. Det forekommer meg mer sannsynlig at en karismatisk ung mann med sans for andre og betydelig yngre menn fikk med seg deler av en opprinnelig stamme og grunnla denne kulturen, som ga ham adgang til å få dekket sine behov. Den nye stammen ville kunne videreføres om man sørget for at gutta satte barn på kvinner innimellom hovedsysselen: daglig sædavgang i smågutters munn. En tanke som tydeligvis tiltaler Tjomlid i den grad at han stopper refleksjonene der, og maler ut om hvordan dette måtte fortone seg for Etoro-Gunnar.
Kultur er det vi skaper
Kultur er noe vi skaper, som Tjomlid ganske riktig var inne på i sitt blogginnlegg. Jeg lover å fortsatt stå opp og motarbeide den motbydelige kulturen Tjomlid har gjort seg til talsperson for.
I hans og hans klakørers ukultur forsvarer man sexmisbruk av barn med avstand, og man dekker over sexmisbruk av kvinner med stråmannsargumentasjon, og så henger man systematisk sine bjeller på andre katter for kneble dem som våger.
En kultur for misbruk av barn er og blir misbruk av barn. Jeg håper jeg vil kunne danne en mot-kultur til den Tjomlidske, som bekymrer meg. Jeg håper å skape en kultur hvor evnen til kritisk tenkning og refleksjon verdsettes høyere enn evnen til å klappe høyest når lederen blåser i konkylien.
Hei igjen. Jeg er glad for at du nå viser at du forstår hva som var meningen med innlegget. Men da skjønner jeg faktisk ikke helt hva du reagerer på. Er det at han beskriver overgrep? Det han beskriver er jo ikke påfunn, men ting som faktisk skjer i vår verden. Han forsvarer det ikke, idylliserer ikke, men beskriver det litt for detaljert for både din og min smak, for å få frem poenget om hvor ekstreme og forferdelige ting samfunnet kan få oss til å gjøre. Han kunne ha skrevet oralsex, misbruk eller kanskje bare overgrep og det ville vært mindre provoserende å lese. Men det var tydeligvis ikke intensjonen.
Han kunne også ha brukt et utall andre eksempler, men jeg vet ikke hvorfor akkurat dette ble så feil for deg. Kanskje fordi det føyer seg inn i rekken av etter hvert svært mange innlegg som omhandler overgrep? Han får tyn i kommentarfeltet hver gang. Så et lite strategisk valg av eksempel. Men ikke kritikkverdig av den grunn.
Hva mener du med at jeg har berøringsangst? Jeg falt litt av ibdet avsnittetn Tjomlid skriver her om en overgrepskultur som er kulturelt og geografisk fjern fra oss. Men han skriver oftere om den norske voldtektskulturen. Han skriver i det hele tatt mye om overgrep og ideene er klokkeklare, men språket er kanskje, som vi begge opplever, ubehagelig direkte og detaljert.
Du skriver gjentatte ganger i bloggen din og Saksynts kommentarfelt at teksten gjenspeiler hans fantasier. I tillegg publiserer du bilde av ham som har sex med barn. Hvordan du kan si at du ikke pedosverter og at du er saklig, er for meg et mysterium. Du går her langt over grensen. Dette er i beste fall spekulativt, i verste fall grov personhets. Beklager, men at du ikke har utsatt ham for pedohets – den kommer du faktisk ikke unna med.
Kan du utdype det med personangrep fra Tjomlid? Og hans utsendte… Har han egentlig utsendte? Dette vil jeg gjerne se eksempler på, for jeg har fulgt bloggen hans i tre år, og tross stadige angrep har han holdt stien sin eksepsjonelt ren. Han har alltid svart saklig på det angriperne skriver fremfor å angripe dem som personer. Dette er ikke bare beundringsverdig; det gir også en fordring til dere debattanter om å møte ham med samme saklighet og respekt. Hold dere for gode til å spekulere om hans “syke fantasier”.
Beklager at jeg brukte så lang tid på å svare. Er første gang jeg skriver i kommentarfelt og trodde kanskje jeg ville få en automatisk mail når noe jeg skrev ble besvart?
Hei, takk for kommentar. Det siste først: du må hake av for å motta mail når du får svar. Kan sende deg en mail også om at du har fått svar. 🙂
Beklager om det ikke fremkom tydelig nok at jeg forsto meningen med innlegget til Tjomlid. Det er nettopp årsaken til at jeg har konfrontert ham så kraftig som jeg har gjort: hans avskyelige eksempel hvor han eksplisitt beskriver voksnes – altså egen – seksuell omgang med barn var unødvendig og usaklig.
Du skriver:
Han kunne også ha brukt et utall andre eksempler, men jeg vet ikke hvorfor akkurat dette ble så feil for deg. Kanskje fordi det føyer seg inn i rekken av etter hvert svært mange innlegg som omhandler overgrep?
Svar avgitt: ja, han er mer opptatt av emnet enn normalt, samt at det ikke finnes noen “ærbar” grunn for Tjomlid til å trekke inn dette eksempelet. Derfor har jeg utfordret ham til å skrive om den kulturen som har fått utvikle seg hos grupper som han systematisk forsøker å frikjenne gjennom sine retoriske krumspring: pakistanske menn som misbruker småbarn.
Jeg må få presisere at jeg ser det problematiske i å trekke inn en slik gruppe, da verken jeg eller Tjomlid ønsker å bli tatt til inntekt for uverdig og rasistisk stempling av en folkegruppe. På den annen side er det viktig å konfrontere Tjomlid og hans klakører med hans retorikk – hvor grell blir den ikke om du setter inn mer nærliggende eksempler som en tradisjonell offergruppe?
Tjomlid tør ikke å ta temaet “pakistanske, mannlige overgripere” verken mot kvinner eller barn. Jeg ønsker heller ikke å ta opp dette temaet, nettopp for å unngå at det oppstår raseri mot og forfølgelse av befolkningsgrupper. Jeg står allikevel opp mot Tjomlids dårlige holdninger, selv om han klarer å holde seg unna akkurat dette.
Tjomlids tilsløring av fakta vedrørende overgrep mot kvinner er ikke klokkeklare. Han forsøker å få 97 til å bli mindre enn 94 og 83 ved å henvise til prosentvis andel anmeldte voldtekter, og pakke det inn i oppramsing av fakta. Han bruker oppramsingen retorisk for å kunne si at han jo har vist til dette, men poenget hans forblir det samme: det blir ikke flere voldtekter begått av innvandrere fordi om det blir flere innvandrere.
Antallet overfallsvoldtekter øker marginalt, men i Tjomlids uetterrettelighet avtar de. Kanskje – relativt sett. Han har ikke tatt for seg spesielt de grupperingene som vanligvis står for dem, og hvilke tiltak som er satt inn mot disse spesielle gruppene, samt om antall av disse har økt – altså utviklingen i de spesifikke gruppene som står bak overfallsvoldtektene.
Jeg er mindre interessert i hvem som begår voldtekter, enn at Tjomlid jukser med tallene.
Du skriver:
Du skriver gjentatte ganger i bloggen din og Saksynts kommentarfelt at teksten gjenspeiler hans fantasier.
Tjomlid må bruke sin fantasi for å forestille seg selv i rollen som Etoro-Gunnar (for å bruke hans egne ord). Derfor begrepet “hans fantasier”. Det var det mest treffende ordet jeg fant. Tatt i betraktning hvor ofte han skriver om temaet voksne menns sex med barn, er “fantasier” et dekkende begrep etter min oppfatning.
Jeg kan ikke med rette anklages for å pedosverte noen ved å gi en kunstnerisk fremstilling av det de selv beskriver med ord. Det er bare to forskjellige måter å fremstille det samme.
Jeg kommer til å konfrontere ham med hans eventuelle fremtidige omtaler av temaet også, om han ikke innser at han ikke er den rette til å omtale det. Jeg er jo ikke første som har reagert. Som nevnt har jeg levd med ofre for slikt rundt meg, og tillater meg å ikke gidde å nyansere eller være rettferdig når slike som Tjomlid sofaprater om det i irrelevante sammenhenger, og blir så krenket, så krenket når de ikke blir pedosvertet, men konfrontert. 🙂
Hei, Kristin. Jeg har lest Tjomlids tekst som du referer til. Jeg ser ikke et eneste forsvar av pedofili eller pederasti. Jeg leser derimot at han bruker dette eksemplet fra Papua ny Guinea for å vise hvor forferdelige ting man kan gjøre uten å føle umoral fordi en kultur tillater det. Dette for å vise at vi alltid skal være kritiske til handlingene våre og være bevisste på at vi gjør mye som vi aldri burde gjort fordi vi stoler så sterkt på den følelsen av rett og galt som samfunnet gir oss. Tjomlid forsvarer ikke de barbariske tradisjonene, tvert imot fant han frem det mest barbariske eksemplet for å fremme sitt budskap, som jeg leser klokkeklart: Vi må reflektere utover den umiddelbare følelsen av moral som er gitt oss av et ikke fullkomment samfunn (kjøttproduksjon, f.eks.) for å handle rett og ikke volde smerte og, mest viktig: Samme handling er like feil og like skadelig uansett i hvilken kultur vi befinner oss, da for eksempel pederastien i Papa Ny Guinea. Jeg forstår ikke hvordan du kunne reagere slik du gjorde på dette innlegget, men jeg antar det hadde med språket til Tjomlid å gjøre, der han veldig billedlig beskriver med formuleringer som å tilby sin erigerte penis/suge livgivende sæd. Hvis du leser dette i konteksten ser du at det ikke er en forherligelse eller seksuell fantasi. Det er et språklig virkemiddel som tydelig får frem det motbydelige og dermed hvor utrolig det er hva kultur kan gjøre med oss. Ikke la deg forvirre av innleggets personlige språk og, tydeligvis for deg som for så mange, et følelsesladd og skakende tema. Les heller det Tjomlid faktisk skriver. Han har gode poenger. Mvh Susanna
Hei Susanna, takk for et velbegrunnet og poengtert innspill. I likhet med deg ser jeg ikke forsvar av pedofili eller pederasti i Tjomlids tekst.
Det jeg derimot har reagert på, er at Tjomlid tar det mest avsporende, avskyelige og groteske eksempel han kan finne på for å illustrere det du så godt beskriver uten slike virkemidler:
Det er denne mangelen på kritisk tenkning blant Tjomlids klakører jeg har hudflettet etter personangrep fra ham selv og hans utsendte.
Mitt poeng er at vi i omtale av at vår kulturs normer ikke lenger ser med empati på dem som blir skadelidende, og derfor bør snakke om mer nærliggende kulturer hvor man – for å følge Tjomlids tanker – misbruker smågutter. Dem har jeg vist til, og selv du som er så poengert, lider av berøringsangst når du frikjenner Gunnar Tjomlid fra en pedosverting han ikke har vært utsatt for fra min side.
Jeg antar at berøringsangsten skyldes at overgriperne pr. definisjon tilhører grupperinger som er offerstemplet, og derfor snakker ikke Tjomlid & co om at disse menneskene også begår svært alvorlige overgrep mot andre. (Nå snakker jeg kun om overgrep mot {gutte-}barn, og holder kvinner utenfor.)
Egentlig burde du skrive tekstene for Tjomlid, fordi du skriver presist og klarer å uttrykke poenget uten å rote deg bort i uheldige avsporinger. Og så håper jeg han vil holde seg unna temaet voksnes sex med barn for fremtiden, for mye av hans omtaler av temaet er av fagfolk og norske rettsinstanser omtalt som “uheldige”.
Ingen oppfatter at han direkte reklamerer for pedofili og pederasti, men han er – unnskyld at jeg sier det rett ut – uvanlig klønete når han gang på gang roter seg inn i dette temaet, til tross for at han har møtt mye berettiget, om ikke alltid så saklig kritikk for.