Det ble lys – fotostudio

Marley labrador, elinchrom studiolys. Foto: Kristin B. Bruun

Jeg har ønsket meg lys og hjemmestudio siden jeg begynte å fotografere. Med ville barn og etterhvert ville hunder, har jeg vurdert at det får vente. Og nå kjøpte jeg. Elinchrom Portalite RX 4 med liten paraply og softboks.

Litt plundring med montering: i pakken lå det spiler og skjermer og tøystykker i tillegg til reflektor og stativer og selve lysene og en hel del kabler. Jeg prøvde og prøvde, og akkurat før jeg skulle gi opp i fortvilelse, kom jeg på at det meste finnes på Internett. Så også her: ut av boksen, monter og kjør! Eller – litt mer avansert (video).

Marley labrador synes det blir mye lys med studioblitz. Foto: Kristin B. Bruun
Marley labrador synes ikke blinkende lys er fullt så morsomt i lengden, selv når vi er halvveis nede i hundegodt-glasset.
Foto: Kristin B. Bruun

Jeg er ikke så nøye på hva som er riktig, men ser mye video (om nettene), blant annet hos Creative Live. Og så våkner jeg etter litt for korte netter, og er ivrig: hva skal jeg fotografere i dag?

I dag hadde jeg håpet å få fotografere en venninne, men motet må ha sviktet. I stedet sydde jeg sammen en historie om dorullkjernen «Lars», og publiserte den på foto.no. foto.no er forøvrig blitt en (dyr og) inspirerende kontakt!
De målte  meg litt avventende da jeg sa hvilket kamera og hvilken objektiv-pakke jeg ønsket meg, samtidig med at jeg bestilte rens og service på mitt trofaste gamle Nikon D200.
Da kameraet kom tilbake fra service, skjønte de at jeg mente alvor med fotograferingen: i 12 år har jeg tatt gjennomsnittlig 16 bilder om dagen! Det er ganske godt gjort for en amatør.

Dra i spakene i Lihtroom, foto: Kristin B. Bruun
Jeg dro i spakene i Lightroom etter foredrag med Dag Spant. Foto: Kristin B. Bruun

Kurs i alt fra lyssetting til gatefoto

Jeg har vært på flere kurs hos foto.no, sist i forbindelse med vårmessen. Blant annet på fotomarsj med Jørn Areklett Omre (bilder kommer i egen bloggpost), etterpå gråt flere av oss i hverandres armer da fotojournalist Magnus Wennman fortalte om og viste hvor barn sover, og om sine to uteliggervenner. Om verdighet. Om engasjement.

Så havnet jeg tilfeldigvis på foredrag med Dag Spant om makrofotografering, og gikk rett hjem for å «dra i spaker» i Lightroom. Det var etter det foredraget at det ble virkelig gøy å ta bilder igjen. Jeg har nok hatt en liten tørke, og det kan være sunt. Etter slike pleier jeg å skifte stil og/eller tema.

Foto: Kristin Bruun
Marley innser at han må tåle mer lys, og legger seg under tvil. Det er tross alt godt «betalt». Foto: Kristin Bruun

Etter kurs i lyssetting med John Hagby som er ambassadør for Elinchrom, var jeg mildt sagt gira: jeg skulle ha lys, om jeg så skulle leve på kikerter og hjemmebakt surdeigsbrød i måneder. Det virket plutselig så enkelt og morsomt, og man kan også leke seg frem. Det ble lys.

Manuelt, ikke program

John Hagby  instruerte oss at vi må bruke manuelle innstillinger når vi fotograferer med studioblitz. Kameraet er like dumt som andre datamaskiner, og vil måle lys for opptak uten studioblitz. Det er fort gjort å glemme det, her stilte nok kameraet inn både iso-verdi, lukkertid og blenderåpning basert på min – etter kameraets enkle syn – mørke stue.

Automatisk innstilling, foto Kristin B. Bruun
Kameraet vurderte ikke opptak med studioblitz. Foto: Kristin B. Bruun

Anders Nilsen introduserte meg for manuelle innstillinger, og så la jeg det bort. Det ble for mye å tenke på. Når jeg er ute, skjer ting ofte fort, og da er det greit å la kameraet bestemme. Tenkte jeg først.
Senere – sånn cirka i går, kom jeg på at når jeg er ute, så fotograferer jeg ofte ting som er i ro. Da har jeg tid til stille inn, og komponere. Derfor ble den korte turen på 800 meter til en halvannen times tur.

Vår-fiske. Foto: Kristin B. Bruun
Fisket er i gang. Foto: K.B. Bruun

 

Labrador Marley har fått nok av studioblitz. Foto: Kristin B. Bruun
Det blir nok oppmerksomhet, selv for en labrador når lysene er så sterke, og blinker i ett sett. Foto: Kristin B. Bruun

 

Når labradoeren har fått nok av modellvirksomheten, klarer han å fange dorullfjesene mine, og endre form på dem. Jeg aner et glimt av triumf i blikket når han ser at jeg oppdager det.

Dorullkjernens død. Foto: K.B. Bruun
En dorullkjernes endelikt
Foto: Kristin B. Bruun

Fotografere litt av hvert

Foto: Kristin B. Bruun
Massasjebeltet som har reddet skuldre og nakke i mange år, tok kvelden. Foto: Kristin Bruun

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.