Vi har hatt en lang tegnepause. For min egen del har det vært «valpepermisjon», og så ble det lang tegneferie. Det har vært en del privat, så jeg var spent på hvor jeg ville være tegnemessig.
Følelsesmessig er det som å bevege seg oppreist under vann – i noe som haster. Bokprosjektet ble lagt på hyllen for en stund, da jeg fant ny informasjon, og har måttet fordøye.

Vi startet semesteret med croquis. Korte stillinger gjennom en hel aften, med en modell som ikke er påvirket av tyngdekraften.

Det er en fordel ved å være rusten: man kan se bort fra prestasjon, og vie seg til å leke.

– Hva skjer hvis jeg vrikker blyanten ned her, hvor lite behøver det å beskrive faktisk form, før vi oppfatter det som den formen jeg ikke egentlig tegner er to spørsmål som jeg pleier å stille meg – om jeg er inspirert. Denne modellen inspirerer.