Tre dager igjen til halloween. Noen synes det er lenge å vente. Andre gleder seg til å treffe hunden, Marley labrador.
Marley kom forresten hjem litt klokere, men litt forvirret. Det var noen som ikke lot seg manipulere, men styrte godene så han måtte jobbe for dem.
Eier likte det!
– Kan vi skjære gresskarene nå?
Det kan være lenge å vente på halloween.
– Kan vi skjære ut gresskarene nå?
Gresskarskjæringen måtte vente til nærmere halloween, så de ikke skulle bli dårlige.
– Alltid! 🙂
– Jada, men vær forsiktig.
Gresskarene ble behandlet forsiktig.
En ganske veloppdragen labrador
Marley har vokst opp med at uten tilbudt atferd, ingen «kake». Eller ingen leke. Vi mennesker tyr gjerne til ord, og mange forventer at hunden skjønner hva vi sier. Det gjør ikke hunden alltid.
Hundehviskeren startet uten ord. Det vil si, han sa et ord, men Marley skjønte åpenbart ikke hva han mente, og «tilbød» fra sitt repertoar av atferd som han har fått belønning for gjennom årene.
– Sitt, sa hundehviskeren, og Marley la seg med et klask.
Ingen respons. Ikke et ord fra hundehviskeren som regjerte over godbitene.
Marley satte seg opp, og fikk belønning.
Runde to gikk raskere, Marley startet med å sitte.
De holdt på gjennom dagen, mange økter. Marley var henrykt. Han kom hjem ganske sliten, og snorksov resten av kvelden.
