Charlotte skulle være modell for portrettaften, og vi stormet til! Gjensynsglede, skravlelyst, og en søt hund som forsøkte å fange modellens oppmerksomhet via speilet – jeg hadde det morsomt!

I pausen så jeg nærmere på Edvarda Lies eminente «Anatomi for tegnere», som jeg fikk av pappaen til en kjæreste for nesten forglemmelig lenge siden. Den er et av mine kjæreste oppslagsverk, Edvarda forklarte hva musklene gjorde, i tillegg til å fremstille dem slik at man kan finne dem igjen.

Første tegning på rutt papir, jeg er helt enig med Charles i at det var det beste å bruke blyant og kull på dette. Men – siden man nå en gang er skrudd sammen som man er, så måtte det alternative papiret prøves ut.

Da hadde vi rukket å bli enda mer skravlete, og litt slitne. Hunden hadde tatt i bruk brumming for å få oppmerksomhet. Alle tegnerne er kjempeflinke til å ignorere ham, og han ligger fint på plassen sin, selv om han gir uttrykk for sin misnøye. Da en glemte seg, og klappet ham, ble han liggende. Jeg holdt på å sprekke av stolthet! Over medtegnerne!❤️