Vedkommende som har terrorisert meg i flere år fremsatte nye drapstrusler i går, og livet mitt gikk i svart. Dette kom midt i en uvanlig intens shaming-kampanje. Min forfølger gikk amok da hen så at jeg fikk positiv omtale på en Facebook-side dedikert kunstneren Thomas Knarvik.
Vedkommende snur virkeligheten på hodet, og anklager meg for det vedkommende selv gjør. Så skriver vedkommende at jeg prosjiserer over på vedkommende. Det er en gal verden.
Jeg lar meg allikevel ikke kneble.
Jeg ønsker ikke å vie denne siden til mennesket, men vil holde løftet som jeg ga til en vedkommende samarbeider med. Det er ingen trussel, men så enkelt som at
Jeg lar meg ikke kneble
Mitt løfte om å alltid tegne og fremvise nettroll offentlig og uten navn, og å vise frem det de skriver offentlig under fullt navn, ble fremstilt av min forfølger som en trussel som angivelig haglet. Dette var etter siste drapstrussel fra vedkommende selv. For min penn får jeg drapstrusler, mens de mener at islamister er vanskelige å ha med å gjøre. Det er en gal verden.
Kvinne – du skal tie offentlig!
Hen skriver om meg over alt hvor hen kommer til, og er blokkert fra flere nettaviser og Facebookgrupper på grunn av det. Hen har sendt en farlig, straffedømt mann etter meg, og har over tid torpedotruet meg i full offentlighet.
Da en tilbød å ta «den fitta», opplyste hen om min adresse. En time senere ringte det på døren, og blomstermannen holdt på å bli tatt av hunden som skjønte at noe alvorlig var på gang.
Det er eneste gang jeg har angret på at jeg ikke har halsbånd på korthårede hunder inne.
En av Facebookvennene kommenterte at jeg og en barnevernsansatt skulle få evig hvile under den nye barneskolen.
Vedkommende syntes min frykt var festlig, og postet min tweet om at trusler anmeldes fortløpende, med en hånlatter.
Like fullt la vedkommende ut over 70 twittermeldinger om meg på et døgn, hvor vedkommende fremstilte seg som mitt offer, og meg som en straffedømt kriminell. Hen anklaget dem som kritiserte for dette, for å mangle empati. Det er en gal verden.
Google og politiet sier «here we go again»
De som kjenner vedkommende vet at hen gjør dette. For dem som googler meg, kan førsteinntrykket bli svært dårlig, hvilket er hensikten.
Google og jeg har hyppig kontakt, de er inneforstått med problemet: jeg har aldri vært så mye som tiltalt for noe, så når hen henger meg ut som draps- og voldtektsovergriper og en stalker dag og ut og dag inn, kjennes det tungt. Google fjerner.
Politiet er gørrlei av mennesket. De har hatt kontakt med vedkommende fra før «min tid», og hadde allerede før jeg kom inn i bildet fått overdose av de falske anmeldelsene. Hen har publisert at politiet kalte henne en løgner. Noe har politiet skjønt.
Politiet mener at jeg skal måtte leve med dette, til tross for at vedkommende har oppsøkt folk fysisk flere ganger, og det har vært flere episoder hvor vedkommende gir seg inn i håndgemeng. (Hen flyr på folk, og har brutt seg inn hos folk slik at hen måtte hentes av politiet. Derfor er det så viktig å prosjisere dette over på meg, og påstå at jeg blir hentet og bortvist av politiet. Det blir jo ikke sannere for det.)
Follopolitiet har forbedringspotensiale
Jeg fastholder at det er politiets ansvar å ivareta min fred, og at gjerningspersonens kjønn ikke skal avgjøre om de blir straffeforfulgt. Follopolitiet har langt å gå når det gjelder likestilling. Vi er mange, særlig kvinner, som er misfornøyd.
Politiet i et angjeldende område ser annerledes på saken enn Follopolitiet. Truende og fullt av ærekrenkelser – anmeld dette! Og jeg anmelder. Anmelder og anmelder.
Ingen kvinner skal utsettes for det jeg opplever, bare fordi vi våger å ytre oss i det offentlige rom.
Paulus – gå hjem og vogg
Kvinner skal tie i forsamlinger. De kan spørre sine menn hjemme. Nettroll go home!
«Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, slik også loven sier.
Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme.»
1. Kor 14, 34-35
Jeg misliker sterkt at du bruker det ekstrem-feministiske svenske uttrykket «hen». Tidspress er ingen unnskyldning. Har du en agenda her så er det greit å være tydelig på det. Det er ikke morsomt, bare tragisk.
Dette hadde jeg ikke giddet å skrive hvis ikke det var fordi jeg har sansen for alt annet ved skriveriene dine.
Takk for tilbakemelding på hen. Jeg bør kanskje revurdere bruken av det, men veien til bruk har gått gjennom intens motstand, til tja, hvorfor ikke og så plutselig var det inne i vokabularet.
Er uenig i at det er ekstrem-feministisk, for poenget med ordet «hen» er såvidt jeg vet å fange opp begge kjønn der det er aktuelt. Derfor synes jeg det passer godt å variere med hen, vedkommende, denne personen (som jeg synes virker veldig nedlatende, og det er, til tross for vedkommendes vedvarende forfølgelse tidvis med alvorlige trusler, ikke min mening), han/hun og det blir veldig tungt å lese.
Jeg må også innrømme at jeg er blitt så gammel at jeg skamløst kikker til de unge, og ser hvordan de formulerer seg. Flere av dem jeg har lest bruker hen, men de er kanskje i et spesielt miljø når jeg tenker meg om.
Hvis det kan trøste noen, ble det mye moro da jeg i all vennskapelighet (sier de) ble utnevnt til kulturnonne av Thomas Knarvik og co.
Hva betyr «hen» ?
Han/hun, ham/henne. Mye raskere å skrive. 🙂