— Ja, så klart jeg kan tømme studio til torsdag, svarte jeg, og skjøv tanken på at jeg ville brekke nakken i forsøket, til side. De skal legge nytt gulv, da får jeg ikke seng i et par dager, så jeg dro og tegnet.
De damene er verdens herligste. Man ler sammen, beundrer gjensidig, oppmuntrer, støtter og heier. Dette gir liv og glede, og så blir det veldig fint. Hjemme. Litt dyrere for smakens skyld.
Jeg tror forresten ikke jeg behøver å velge den aller dyreste malingen, fikk et tips av maleren i dag, som himlet at slik maling brukte han jo: på Vestkanten. Jeg fniste.
Han skulle bare visst hvor jeg har rømt fra, så jeg tenkte at jeg skulle gå for ordinær maling.
Arbeidslyst – her skal du motstand finne!
Kjente jeg ble sliten bare ved tanken på å tømme det rommet i morgen. Det er nesten ikke noe igjen, bortsett fra et tungt heve-og-senkebord fra Ikea, som ikke virker. Det må jeg ta med til Ikea for å bytte eller at de fikser det. 35 kilo – det er en hel bikkje i vekt!
Og så er det et eldre arbeidsbord. Og noe løsøre. Så jobben er ikke stor. Den er bare tung. Får ta det som trening, tenker jeg. Og demontere det bordet.