Jeg har vært på workshop med Morten Krogvold – i Vågå. På vei opp ble det klart at jeg ikke ante hva som ventet meg. Jeg bestemte meg for at livet skulle være før og etter Morten Krogvold!
Sånn ble det. Kristin fra før norsk korrupsjon og nepotisme og mannefall ble hentet frem. Javisst gjør det ondt når knopper brister. Jeg har grini så godt. Ligget i en grøft for å ta fine bilder av store blader, og vise hvordan vi mennesker behandler den vakre naturen, med kraftgater og maskiner som vi bare slenger fra oss – mens tårene trillet og bildene ble så som så.
Gi oss i dag vår daglige croquis
Morten tror på ulike inntrykk og stimulanser. Jeg ble betatt av Tarkovskijs verden, og det fortsatte da jeg kom hjem. Filmen «Stalker» beskrives som en av det 20. århundres viktigste filmer. Jeg er enig.
Vi vokste opp med at vi skulle få så bred stimulans som mulig, moderne og klassisk kunst – lyd, bilde, teater, opera. Det var som å komme hjem. Også fortvilelsen og smerten da noe brast. Noe jeg har måttet holde på og legge til side for lenge, og som nå ser ut til å gi næring til skaperkraften.
Glede over å kunne skape så fritt som før, og å ha fått tilgang til min kreative, vågale side igjen – jeg er ydmyk og takknemlig. Og gleder meg til å tegne mer. For ikke å si å følge opp prosjektet på neste workshop med Morten Krogvold: trinn II!
