Da påsken var over og ingen ville sitte modell, var jeg tom for ideer. Inntil jeg oppdaget noen gamle bilder som Arnt Sneve tok. Normalt trives jeg ikke foran kamera, men dagens økt med selfies ble etterhvert veldig morsom og engasjerende.
Jeg lærte
- å leke med lyset – flytte og regulere styrke på det
- litt om hvordan man poserer
- mye om hva som ikke blir bra
- at det går an å ha det veldig morsomt foran kamera, fordi man må fly som et pisket skinn for selvutløseren
Gitaren er med i bildene for å fokusere, før jeg løp og kastet meg ned foran den og skjøv stolen unna i håp om å treffe kameraets fokus.
Her er «studioet» med «stativet»: en stabel med bøker på en stol! Det ser ut som om jeg klarer å ødelegge kamerastativene uten å anstrenge meg, så begge er i de evige fotostudio.
Det aller morsomste med selfie-stimen
Det gikk som det pleier når jeg må være foran kamera: det blir bare tull. Og det er det aller morsomste – for meg. Når folk forsøker å ta bilder av meg, blir det stivt og trist inntil jeg mister tålmodigheten, og begynner å tulle. Modeller søkes!
