Dagen startes med en kopp te på sengen. Eller rettere: en bøtte te. Så hvorfor ikke male tekoppen, som jeg er så glad i? Det startet med at jeg kjøpte akrylmaling, og begynte å leke på papir. Det var uvant, jeg har ikke malt på nesten tretti år.

Etter en stund oppdaget jeg at jeg tenkte på bildene jeg lagde, også når jeg ikke sto foran dem.

Etter hvert ønsket jeg å male mer? Hva med å male digitalt? Jeg har et program på padda, som jeg har brukt for i hvert fall å begynne på satiretegninger. Der er det pensler, og flere muligheter for å blande farger. Jeg valgte «terpentinpensel» og «oljemaling».
Trives med de to penslene, så endrer jeg størrelse og opasitet ved behov.

Det er spennende å slippe meg fri, eksperimentere, lage ting jeg ikke egentlig er så fornøyd med, men som kan ha elementer jeg synes vokser over tid. Det er en god prosess for tiden.