Første oljemaleri på nesten tretti år. Vannbasert oljemaling på papir. Tror at akrylghessoen holder. Nå surrer jeg med grunnfarge på et ferdigpreparert lerret. Elsker lyden av riktig spent lerret, er som trommeskinn.

Ganske annerledes å jobbe med tubemaling, enn pigment i pulverform, som jeg blandet gjennom penselen.

– Hvordan gjorde du det, spurte en. Ja, hvordan gjorde jeg det? Jeg lå på gulvet og spredte harelim utover lerretet, som var løst spent opp på blindrammen. Når det var stramt og tørt, var det ghesso. Var det kritt, pigment og harelim? Og så begynte moroa: maling!

Jeg begynte med vann og egg som bindemiddel for pigmentpulveret. Stappa våt pensel ned i pulver, kanskje en annen våt pensel ned i annen pulverhaug for fargeblanding, mikse med pensel, eller kanskje palettkniv om jeg var riktig flink. Er dårlig på omveier, jobber med høyt trykk, og blir frustrert over alt man må gjøre før man kan klatte noe på lerretet.
(Og jeg får prestasjonsangst av alt som går utenom: da kommer petimeteret i meg frem.)

Etter noen lag blandet jeg inn olje, etter hvert mer og mer olje i krukken med vann og egg – det som var igjen av det. Så ble det ren olje. Helte ut på treplaten jeg brukte som palett, blandet uvørent, og malte ganske pyntelig.

Føler at tubemaling gir større frihet, i hvert fall på så små formater som jeg jobber på nå. Du ser i hvert fall min svakhet for brent og rå umbra, brent siena, og underlige grålige farger, som jeg synes er som før.