«Forstå meg rett, men i løpet av en vanlig dag rekker jeg ikke tenke så mye på religion. Derfor bruker jeg hijab. Den fungerer som en påminnelse i hverdagen på hvem jeg er. Et symbol på at jeg er en troende, praktiserende muslim»
Malik Bayan 08.09.2016 (VG)

Malik Bayan, tidligere Charlotte Antonsen, konverterte som 19-åring i 2011 da hun sto midt i en livskrise. Alt virket meningsløst, siterer VG henne. Noen muslimske venner fortalte henne om sin tro, hun ble nysgjerrig og «frelst». Nå er hun blitt et ikon:

«I denne saken representerer jeg så mye mer enn bare meg selv»

VG spør Bayan:

– Du har blitt en slags aktivist. Vil du fortsette å med det, tror du?

– Jeg har aldri tenkt over det før, men jeg syntes det hadde vært morsomt å ha en finger med i spillet fremover.

Spørsmålet blir om Malik Bayan husker hva hun spiller, og om hun forstår spillet. Så langt fremstår hun som mer forvirret enn saken tilsier at er forsvarlig.

Antirasistisk senter lever av at vi har rasisme i Norge. Religionsforfølgelse skal også være å anse som rasisme i dag. Om det er en religion som har tilhengere med primært annen hudfarge enn majoriteten, da. Og at den ikke er kristen. Merkelig nok er Antirasistisk senter uinteressert i all annen diskriminering, hets, hatprat og personforfølgelse enn den som rammer muslimer.

«Antirasistisk senter anbefaler kvinnene som opplevde utestengingen å anmelde hendelsen. Om de ikke skulle gjøre det, forteller Berglund Steen at antirasistisk senter selv vil anmelde hendelsen. 

– Dette er et klart brudd på straffeloven. Vi vil vurdere å anmelde dette om ikke de to kvinnene som opplevde hendelsen gjør det. Det kan ikke bli stående at man kan behandle folk på dette måten, sier han.»

Jeg er dypt uenig i frisør Merete Hodnes uttrykte meninger, men av dem jeg har sett gjengitt, er de ikke verre enn «motpartens», og de er fullt lovlige.
Saken burde etter min mening aldri vært inne for retten. Antirasistisk senter burde finne mer alvorlige saker som personforfølgelse, mobbing og hatprat – fra egne sympatisører. Om de har et genuint ønske om å bedre samfunnet, og ikke bare er ute etter mer av det de lever av.

Forøvrig kan Linda Noor og Malik Bayani sees her i debatten i Underhuset.

Min kommentar til omtale av saken fra Antirasistisk senter

Kommentaren ligger her

Her er saken som presentert i dom:

“Grunnlag:
Søndag 4. oktober 2015 ca kl. 14.00 i Meierigata 9 i Time, da Malika Bayan kom inn i hennes frisørsalong Comback og spurte hva det kostet å farge håret, sa hun til Malika Bayan at hun måtte komme seg ut, at hun måtte finne seg en annen plass fordi hun ikke tok på sånne som henne, eller lignende. Malika Bayan hadde på seg en hijab.”
http://bit.ly/2c8S1iV

Når man ser på dette uten anti-rasistiske briller, og i lys av den forfølgelse frisøren har vært gjenstand for fra Bayans miljø med eggkasting på salongen, en varslet ulovlig demonstrasjon som gjorde at hun valgte å holde stengt den lørdagen, og at INGEN med normalt vett og gangsyn er uvitende eller i tvil om frisørens syn på det hun kaller muhammedanisme (som antakelig er det vi andre kaller islamisme), så er det liten tvil om at denne dommen er noe mangelfull. Eksempelvis ser jeg ikke nevnt forfølgelsen av frisøren for hennes usmakelige meningers skyld.

Hensikten med ytringsfrihet er nettopp at vi skal ha frihet til å ytre oss. I denne dommen er en episode tatt ut av sin sammenheng, og SÅ har domstolen valgt å hente inn uttalelser fra ANDRE sammenhenger uten å ta med konflikten og forfølgelsen, for å bevise sin – etter min oppfatning – uriktige konklusjon.

Jeg ser det som er beskrevet i “grunnlaget” for dommen som ytringer i en konflikt. Man reagerer ikke slik om man ikke har en historikk.

Usmakelige, lovlige ytringer

Vi kan mene hva vi vil om frisørens ytringer, men ingen skal dømmes for sine ytringer så lenge de er lovlige. Hun er ikke en gang anmeldt for dem, så å legge dem til grunn i denne konkrete saken, er feil.

Det er også andre faktorer som tilsier at Bayan
1) provoserte
og
2) bærer hijab med den nyfrelste, men kanskje ikke fullt så kunnskapsrike konvertittens engasjement

1) Bayan kan IKKE ha unngått å få med se frisørens holdninger. Så vidt jeg vet, har dette stuntet også vært forsøkt gjennomført før, “men” da skal det ha vært en provokasjon. Fra samme miljø som den angivelig uvitende Bayan ferdes i.

På et lite fillested som Jæren kan jeg love deg at alle vet hvem alle er, og særlig når en lokal person står frem og holder tale på vegne av Pegida og Sian. Du skal være mer enn rimelig blåst for ikke å få det med deg. Denne frisøren har til og med latt seg intervjue av VG om sine usmakelige meninger, innhyllet i det norske flagg.

Bayan må, om det ikke kan dokumenteres at hun er tilbakestående, ha visst hvem hun hadde med å gjøre.

Dette er ikke belyst i dommen.

2) Bayan påstår hun bærer hijab av religiøse årsaker. Hun skal ha sagt at hun ikke ønsker å ta den av foran menn, men i forbindelse med rettssaken var ikke det så farlig lenger: hun kunne godt ta den av foran menn – i en frisørsalong.
Man går til en damefrisør (et spørsmål du har belyst lovligheten av over) om man sliter med å vise frem håret sitt for menn. Det er like enkelt som at mange kvinner går til kvinnelig gynekolog, uten at noen anmelder oss for kjønnsdiskriminering av den grunn.

Hijab og sminke

Bayan påstår at hun bærer hijab av religiøse årsaker, altså for å dekke til sin kvinnelige skjønnhet så menn ikke skal forledes til å la tankene gå fra Allah til hennes kvinnelige skjønnhet.
Allikevel har denne angivelig religiøse kvinnen fremstått mer sminket enn normalbefolkningen, i den hensikt å forlede menn til å konsentrer seg om hennes kvinnelige skjønnhet, fremfor å tenke på Allah.

I dommen står det:
“Selv om hun også har muslimske venner, får bruk av hijab tiltalte til å tenke på drap og forferdelige ting som skjer i andre land, noe som skaper en redsel i henne. Tiltalte har i denne sammenheng opplyst at hun ikke har problemer med religionen islam og at hun tvert imot synes det er spennende med alle slags religioner. Hun er imot hijab av politiske årsaker, ikke av religiøse”

Damen har muslimske venner, og derfor er det ikke sannsynliggjort at hun reagerer av religiøse årsaker, og diskriminerer på grunn av religion.

Jeg reagerer på dommerens skråsikkerhet her:
“Retten er ikke i tvil om at forholdet objektivt sett rammes av straffeloven § 186, første ledd bokstav b, som setter forbud mot diskriminering som nevnt på grunn av en persons religion.”

Retten er altså ikke i tvil om at kvinnen som selv opplyser at hun har muslimske venner, bortviste Bayan på grunn av hennes religion. Her fortsetter retten, uten å ta hensyn til den offentlige debattensom har pågått i noen år om bruk av hijab, og det faktum at enkelte muslimske land også har forbudt bruk av den. Dette blir for meg pottit-og-nisseluelandet Gnore:
Vi kan ikke konkludere på denne måten i et så betent og uavklart spørsmål.
Særlig ikke når den sterkt sminkede dama ikke har noen problemer med å ta av seg hijaben foran menn.

Her fra tyrkisk hijab-debatt i 2011. Norge vil altså være flinkere til å tillate hijab og stemple kvinnelige deltakere i konflikter (som dette er) som ofre på grunn av hijab, enn de land hvor hijab må kunne forventes å være mer tillatt. Hvorfor nekter Tyrkia bruk av hijab, da? Er det fordi Tyrkia er mindre islamsk enn Norge?
http://www.aftenposten.no/verden/Hijabforbud-skaper-splid-597334b.html

“Etter rettens mening kan det ikke være tvil om at hijab er et utrykk for religion, og en del av religionsutøvelsen for de kvinner som velger å bære plagget. Det har i denne sammenheng selvsagt ingen betydning at noen muslimske kvinner av ulike grunner velger bort hijaben, og at Koranen tolkes på forskjellige måter når det gjelder spørsmålet om det er nødvendig å bruke hijab som et ledd i religionsutøvelsen.”

Å gud. Jeg sier forsøksvis ikke mer, utover at lille Gnore trekker sin provinsielle nisselue så langt ned over øynene som det er mulig å få den. Retten har IKKE belyst spørsmålet om den pågående striden mellom frisøren og de såkalte anti-rasistene som hater hennes meninger og dermed går inn for å knuse personen med alle mulige midler. Som stadige provokasjoner av denne typen som de nå lyktes med.

Jeg mener dommen er uriktig, fordi den ikke i nødvendig grad gir rom for tvilen som SKAL få komme tiltalte til gode, og utelater den bakenforliggende konflikten i sin iver etter å være politisk korrekt.

Jeg må også få si hvor inderlig jeg avskyr å kunne tas til inntekt for personer som ytrer slike meninger som Hodne gjør, da jeg selv står langt fra dem. På den annen side er jeg kanskje mer opptatt av at rett bør være rett, særlig i norsk rett, enn hva jeg oppfatter at mine øvrige meningsfeller er. Folk skal dømmes for det de faktisk gjør, ikke fordi vi misliker dem på grunn av ytringene.

Dommen anbefales lest.