I dag var jeg sliten. Det startet med gjesping – men jeg var jo ikke trett. Da magen romlet høylytt, skjønte jeg det: jeg hadde glemt å spise! Det kan være noe annet også. En modningsprosess pleier å starte med at jeg blir misfornøyd med … Fortsett å leseUten mat og drikke …
Jeg elsker jo streken. Vrikke, leke dovent eller hektisk over papiret. La streken leve, stygt og pent, lyst og mørkt om hverandre.
I dag prøvde jeg meg med «leselampe», det ga en pekepinn på hvilken nytte vi har av godt tegnelys. Kanskje det finnes en knipelampe å ta med, slik at ikke hånden skygger for lyset en annen gang? Det fine med å tegne akt og croquis … Fortsett å leseLang modell med krykke
Det ble en kveld med lek, skjelvende streker, og løsrivelse fra proporsjoner og virkelighet. – Lyv alt du klarer, pleier jeg å si til en tegnevenninne. Hun er rågod når hun «lyver». Det handler om tolkning. Vi bør lyve mer – når vi tegner.
Det morsomste med å tegne levende modell, er at de har ulikt uttrykk. Få vet hvor hardt modellene jobber. De trener, de øver, de prøver ut stillinger som de kan holde. Og de holder ut, selv når det er vondt og slitsomt.