Kristin B. Bruuns side av nettet
Jeg ble akutt syk i forgårs, og var ikke særlig høy i hatten i går. Ut måtte vi. Vi gikk omtrent 20 meter, og så kom svimmelheten. Hva skulle jeg gjøre?Kamera! Med kamera kan jeg krype rundt, og ingen ser rart på meg. Vi gikk … Fortsett å leseVår
Det er stille romjulsdager. Ute ligger tåken, og trærne har fått mykere og magiske former av rimfrost. Inne er det silt lys før stearinlysene kan tennes.
Det er ikke så greit å være en glad labrador når vi flytter ut, og plasserer lange glass på lave bord. En viftende labradorhale ender fort opp som blomstervisp, og eieren blir forvist. Marley og kjepphesten Marley er ikke tapt bak sin hale. Han … Fortsett å leseHesten ha’kke daua
Jeg nynner om en hvitstammet bjerk langsmed veien, mot en rødmalt stue og fiolblått blikk som møter det flaggblå. Gratulerer med dagen, gratulerer med selvbestemmelsen, ytringsfriheten, ja, selve friheten! Her er blomster. I dag ble det lek i Lightroom i forberedelsene-til-17. mai-pausene. For at du … Fortsett å leseGratulerer med 17. mai – sier det med blomster
Peoner, løvetann som frekt stikker hodene frem over hestehovenes grå og minkende topper, lyset gjennom kronblader. Det er den tiden. Blomster! Peoner i et Norges-glass, de aldrende hestehovene i leirkrukker, de fargesterke blomstene som falt fra vårforberedelsene, holder nå på å gi opp. Takk for … Fortsett å leseBlomster – det er den tiden
Flåtten kom brått og tett i år. Vi hadde igjen en pille fra i fjor, og matvraket slafset den henrykt i seg. I morges hang det en trist og død flått på hundens skulder. Den fikk en vennlig og verdig avreise. Mine fineste lys, de … Fortsett å leseFlåtten har daua