I skogen – etterpå

Det tar tid å få hverdagen tilbake. For en uke siden var det begravelse, og jeg er nummen. I et år holdt vi pusten mellom øyeblikkene av liv. 
– Elsker Marley!
– Savner Marley, skrev Walid.

Trær og skyer

Jeg krøp rundt i skogen igjen. Marley var glad. Båndtvangen er endelig ferdig. 

Siden jeg aldri har lært meg å surre langlinen så den ikke går opp, danner den et fint mønster etter noen hundre meter, der den dingler i en lykkelig vase stadig lenger nedover låret mitt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.